Seoul:
Eg tok turen innom Korea fyrst og framst for å besøke min gode ven KwangBin Park. Det er ein koreanar eg blei kjent med i fjor da eg streifa innom Korea på den store asia-turen med Ingunn. KwangBin har eg/vi seinare treft i Bangkok, og han har besøkt meg båe i Kr.sand og i Oslo. Dagane med KB (som han kallest) gjekk for det meste med til å nyte koreansk mat, møte KBs vener og familie, samt vandre roleg rundt i Seoul. Eg trur aldri eg har ete så mye god mat på så kort tid, og til tross for at svetten renner under kvart måltid har eg blitt utruleg glad i den sterke maten dei diska opp i Korea. KB var gourmet-gaid og folk eg møtte var imponert over kor mye av det koreanske kjøkkenet eg hadde gått over i løpet av opphaldet. Kan òg nemne spesielt kor hyggeleg det var å få treffe mora til KB! Ho var ei lita og svært hyggeleg dame som tok båe sønnen sin og meg med ut på sunn, tradisjonell og dyr koreansk lunsj. Det var så mange tallerkenar på bordet at eg var passe nervøs for korleis eg skulle gå laus på det, men til tross for eit par store blemmer i koreanske auge (la skeia ned med feil side opp, og lot litt ris vere igjen i bollen etter vi var ferdig), så fulgte eg nøye med på dei innfødte og fekk det nogenlunde til. Kan òg fortelje at det var rimeleg fet å sjå håndballkampen mellom Sør-Korea og Noreg med ein gjeng koreanar på ein spisestad. Stemninga var høg under, og heller laber etter kampen! Medan eg var i Seoul hadde eg i tillegg ein dagstur til den de-militariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea. Rimeleg spennande å trippe like over grensa (dog i en bygning som lå midt på), og kikke rett inn i auga på ein nord-koreansk grensevakt. Det er veldig rart å tenkje på at landa framleis på papiret er i krig.
KwangBin Park
Mora til KB og meg
KB og megBusan:
Nett som på sist tur tok eg båten frå Busan i Sør-Korea til Fukuoka i Japan, så dette innebar som sist eit par dagar i Busan. Sist gong overnatta vi hos ein kanadisk engelsklærar, Eric Spence, og trur du ikkje sanneleg han var i Korea i år òg. Så eg var veldig velkommen hos han igjen. Eg fekk helse på ein skokk av venene hans (med nokre få kjente fjes frå fjoråret), og fyrste kvelden såg vi sport (lol) i lag med ein del av dei, etterfulgt av ein liten tur ut på byen. I løpet av turen har eg fått litt interesse for baseball etter eg såg nokre av Koreas kampar i OL. Dei gjorde det veldig godt i år, så dei kom til finalen og møtte Cuba. Det som var greia var at sia det blei finale så fyrte dei lokale opp kampen på storskjermen på stadionet til Busans eiget lokallag. Det var vel nokre tusen som møtte opp og sia Korea vant heile skiten så seier det seg sjølv at det var moro. På eit tidspunkt blei det plutseleg delt ut oransje posar, og alle lage ein hatt ut av dei og satt dei på hovudet. Etter kampen blei eg invitert på fest hos nokon av dei andre engelsklærarane. Det blei nok litt seint den kvelden, for morningen etter forsov eg meg og mista båten min med berre 10 minuttar. Det gjekk heldigvis greit, og eg fekk ein ny billett gratis til båten som gjekk ein time seinare. Fann seinare ut at folka i skranka hadde gløymt å få meg til å betale bensinavgift og sånt, så det var jo ålreit.
Nett som på sist tur tok eg båten frå Busan i Sør-Korea til Fukuoka i Japan, så dette innebar som sist eit par dagar i Busan. Sist gong overnatta vi hos ein kanadisk engelsklærar, Eric Spence, og trur du ikkje sanneleg han var i Korea i år òg. Så eg var veldig velkommen hos han igjen. Eg fekk helse på ein skokk av venene hans (med nokre få kjente fjes frå fjoråret), og fyrste kvelden såg vi sport (lol) i lag med ein del av dei, etterfulgt av ein liten tur ut på byen. I løpet av turen har eg fått litt interesse for baseball etter eg såg nokre av Koreas kampar i OL. Dei gjorde det veldig godt i år, så dei kom til finalen og møtte Cuba. Det som var greia var at sia det blei finale så fyrte dei lokale opp kampen på storskjermen på stadionet til Busans eiget lokallag. Det var vel nokre tusen som møtte opp og sia Korea vant heile skiten så seier det seg sjølv at det var moro. På eit tidspunkt blei det plutseleg delt ut oransje posar, og alle lage ein hatt ut av dei og satt dei på hovudet. Etter kampen blei eg invitert på fest hos nokon av dei andre engelsklærarane. Det blei nok litt seint den kvelden, for morningen etter forsov eg meg og mista båten min med berre 10 minuttar. Det gjekk heldigvis greit, og eg fekk ein ny billett gratis til båten som gjekk ein time seinare. Fann seinare ut at folka i skranka hadde gløymt å få meg til å betale bensinavgift og sånt, så det var jo ålreit.


1 kommentar:
Mi manchi tanto, il mio amico XOXO
Legg inn en kommentar